Brann i blokka
Mandag kveld begynte mange mennesker å bråke på gata utenfor blokka vår. ”Kom dere ned, kom dere ned,” ropte folkemassen. Noen minutter senere evakuerte vi ned den røykfylte branntrappa med hver vår baby i armene. En temmelig dramatisk opplevelse med lykkelig utgang.
Vi bor ved en hovedvei med mye biltrafikk, men det er sjelden store folkemengder på utsiden. På mandag kveld så vi en stor gjeng komme løpende, og alle skrek og ropte de. Det har vi opplevd før, da var det en tyv som gjemte seg ved blokka vår. Vi tenkte det var en røver på ferde igjen, så vi sprang med kameraet ut på balkongen for å se om vi kunne få et glimt av det som skjedde.
På balkongen gikk det etter hvert opp for oss at det handlet om brann. En leilighet i tredje etasje hadde tatt fyr, og vi bor i tiende.
Klikk her for å se filmsnutt av folkemassen og brannbilen.
Tvillingene våre lå og sov i vogna i gangen, og da vi åpnet døra kjente vi røyken sige opp i branntrappa. Vi tenkte ganske klart, fant en våt klut til å dekke munn og nese på hver av ungene, pakket dem inn i et teppe og tok fatt på den ti etasjers lange ferden i trappa. Røyken ble tykkere og tykkere, men etter hvert var vi i bunn.
Gode naboer lånte oss et par jakker, og vi søkte deretter asyl hos våre kollegaer Magni og Gordon Valen som bor tre kvartalers gange fra oss. På veien traff vi brannbilen, den kjørte for langt, og vi hjalp til med å vise riktig vei. Familien Valen stilte med tørre og rene klær og bleier til ungene. Vi tok ikke med oss noe ned fra leiligheten, så vi måtte i butikken og kjøpe resten av det ungene trengte.
Noen få timer senere var vi tilbake i blokka vår. Leiligheten vår er helt uskadd, og det er vi også. Klærne og kroppene våre hadde derimot behov for en vask, vi var jevnt over grå og temmelig svarte i ansikt og nese.
Tilbake til artikkeloversikten
Tips en venn om denne siden!
|
