|
Fin og frossen ferieDet var mørkt før vi spiste middag. Vi måtte måke snø før vi dro på julefrokost. Vi måtte ha mange lag med tøy på kroppen for å gå ut. Løypemaskinen kjørte opp skiløyper foran huset vi bodde i, og jammen løp det ikke rådyr forbi også rett som det var. Mye var kjent men uvant for oss voksne, men det var helt nytt for Isak og Rebekka som besøkte Norge for første gang.
Midt i desember pakket vi kofferter og satte nesa mot vinterkalde Norge. Etter en 24 timer lang reise som både gikk bra og var ganske slitsom var vi fremme i Luksefjellveien i Skien hos Marias foreldre. På den lengste flyreisen fra Bogota til Paris (10 timer) fikk Rebekka og Isak hver sin seng å sove i, og det reddet nok turen. Bak oss la vi Bogotas stressende trafikkbilde, forurensede byluft, store kjøpesentre og varmegrader. Nå var det ferie, kuldegrader og julefeiring som sto for tur.
Sjelden har Rebekka og Isak fått så mye oppmerksomhet. Mange glemte rent å hilse på oss foreldre, men hva gjør vel det. To bestefedre, fire tanter, fire onkler, tre kusiner, en fetter, fem oldeforeldre og mange flere hadde ventet spent på de små tvillingene som de aldri hadde sett før. Det ble mye lek og mange gaver på de to små.
23 minusgrader var det den kvelden Øyvind reiste til Torp-Høymyr i Asker for å se hvordan det gikk med rekkehuset og leieboerne våre. Huset sto støtt, og møtet med leieboerne var veldig spennende. Mannen i huset kunne fortelle at han som treåring ble plukket opp på gata av en politimann og adoptert bort til en familie i Norge. Byen hvor han levde på gata heter Bogota, og landet heter Colombia. Vi kan levende se for oss hvordan han ville hatt det dersom han ikke fikk hjelp som treåring. Den politimannen forandret definitivt livet hans radikalt, og det er noe av dette vi får være med på med arbeidet i Jakobs hus.
På vår reise rakk vi å besøke tre misjonskirker. I Porsgrunn hilste vi menigheten og fikk en fin gave på selveste juleaften. I Gjerpen fikk vi prate så lenge vi ville, og det ble ganske lenge. De hadde til og med avertert navnene våre i lokalavisa, og derfor kom det veldig mange mennesker. I Bjølsen Misjonskirke ble vi intervjuet om å være jordens salt. I Oslo Misjonskirke ble nok mange skuffet da omgangssyken gjorde av vi måtte avlyse. De tok det med et smil, og lekte seg med ordspillet "Slåtta er slått ut." Kreativt......
En måneds ferie går fort, og 16. januar satte vi beina på colombiansk jord igjen. Tidsforskjellen sitter litt hardt i de små babykroppene, men ellers har det vært fantastisk å komme tilbake til Colombia igjen. Søndag tok vi med termos og satte oss på en benk i parken for å drikke kaffe. Mandag morgen syklet Øyvind til jobb i t-skjorte, og på veien klippet han seg hos frisøren og betalte 30 kroner. Det var veldig godt å være i Norge, men denne uka er vi i ferd med å forelske oss i Bogota på nytt.
Bilder:
Øverst: Løypemaskinen preparerer skiløype på jordet i Luksefjellveien.
Nederst: Rebekka og Isak fikk hver sin seng på flyreisen til Paris
Tilbake til artikkeloversikten
Tips en venn om denne siden!
|
