Etter femti minutter flyving sørvest fra Bogota slipper den kvinnelige piloten flyet bestemt ned mellom fjelltoppene. Vi har landet på flyplassen i Pasto i fylket Nariño hvor vi skal besøke en misjonskirke og en sosial stiftelse de har opprettet. På flyplassen som får Geiteryggen til å minne om en storflyplass blir vi hentet av pastor Jesus Oviedo (Hesuss Åbjiedå) og Fabio. De to blir våre guider og gode venner i to intense døgn i grenseområdene mot Ecuador.
Pastor Jesus er fattiggutten som ble slakter som far sin og som drakk seg gjennom det meste av ungdomstida. ”Alle problemer kan løses med en machete(jungelkniv)” var visdommen han fikk med seg hjemmefra, og det resulterte i at han før han ble ferdig med grunnskolen måtte sone sin tid i fengsel. Etter en tid ble Jesus Oviedo kjent med sin navnebror Jesus (Kristus), og livet ble snudd på hodet. Det ble slutt på drikking og vold, og livet fikk en helt ny retning og mening.
Etter mange timer kjøring ankommer vi byen Ipiales. Her blir vi tatt med på en liten sightseeing av Humberto. Han viste oss blant annet den katolske kirken ”Las Lajas” som er kjent for å være en av sør-amerikas mest spektakulære byggverk med sin karakteristiske beliggenhet i en dal. (se bilde). ”Hva lever folk av i denne byen,” spurte vi Humberto. ”Smugling,” svarte han momentant, og vi flirte litt oss i mellom. Dagen etter inviterte han oss med til grensebyen Tulcan i Ecuador. Før vi visste ordet av det var bagasjerommet i bilen fullt av smuglervarer, og vi ble ufrivillig vitner på veldig nært hold til hvordan matvarer smugles over grensa mellom Colombia og Ecuador.
Hovedhensikten med reisa til Ipiales var verken å smugle eller å spise marsvin, men derimot å bli kjent med den sosiale stiftelsen som misjonskirken i byen nå er i startgropen med. Lørdag hadde vi et langt lunsjmøte med styret for stiftelsen, og de forklarte oss sine ønsker, tanker og visjoner for fremtiden. De ønsker å jobbe med vanskeligstilte barn, alenemødre og menneskerettigheter. De vil bruke ulike strategier for å oppnå sine mål, men i stor grad handler det om å spre kunnskap om ulike temaer. De tenker verken å bygge noen institusjon eller kjøpe noen svære bygg, men de vil jobbe med det de har tilgjengelig. I kirka finnes det rike menneskelige ressurser i form av godt utdannede folk innenfor helse/juss/økonomi, og det er disse kreftene de vil dra nytte av. Det første store prosjektet som stiftelsen nå skal gjennomføre er å forske på årsakene til at selvmordsraten i Ipiales er Colombias høyeste, og hva som kan gjøres med dette.
Ipialesbesøket ble avsluttet med søndagsgudstjeneste i misjonskirken. Et stort lokale ble smekket fullt med 200 mennesker fra alle samfunnslag og aldre. Lovsangen fenget.
